Kygo_EF14_jennicamaephoto_IYS-4

Mer privat kapital = mer norsk musikkeksport

Skal norske bransjeaktører utnytte internasjonal etterspørsel av norsk musikk optimalt er bedre tilgang til privat kapital nødvendig.

Av Øyvind Torp, Vitenskapelig assistent ved BI Centre for Creative Industries (BI:CCI) og MSc i Strategisk Markedsføringsledelse

ØT Portrett
Øyvind Torp

Musikkbransjen møttes til Music Norways innspillkonferanse 8.april. Her kom det frem at mangel på næringsrettede tilskuddsordninger og problemer med å forvalte rettigheter på norske hender, gjør at norske aktører ofte må gi fra seg rettigheter og kontroll for å oppnå eksportsuksess.

 

I dette innlegget vil jeg trekke på kunnskap fra BI:CCI-rapportene Kreativ Næring i Norge 2008-2014 og Eksportundersøkelsen 2015 for å besvare følgende:. Hvordan kan mer privat kapital, både i form av , bidra til å styrke norsk musikkeksport? Hvorfor er bruk av privat kapital så uvanlig i musikkbransjen? Hvordan kan tilgangen til disse midlene forbedres?

Positiv utvikling fra 2011

Etter overgangen fra fysisk til digital distribusjon av innspilt musikk har bransjen opplevd en positiv utvikling. Tallene fra Kreativ næring i Norge 2008-2014 reflekterer overgangen, med en nedgang i verdiskaping fra 2008-2011 på 9 prosent og påfølgende økning på 16 prosent fra 2011–2014 i Norge. Men samtidig var veksten fra 2013–2014 på kun én prosent (Gran, Torp og Theie 2016). Utviklingen fra 2011-2014 har blitt tolket til at musikkbransjen er , men den lave veksten fra 2013 kan antyde at hjemmemarkedet for strømmetjenestene har nærmet seg et metningspunkt.

Minst at norsk platebransje har økt markedsandelene til norsk musikk med hele 20 prosent fra 2014–2015 (den er nå på 23 prosent ifølge IFPI Norges årsrapport 2015). Ikke minst har norske popartister og bransjeaktører banet vei for norsk musikk i det internasjonale massemarkedet. Bransjen opplever nå en unik etterspørsel etter både norske opphavsmenn, artister og musikere, samt etter kompetansen den har opparbeidet om strømme.

Jeg skriver en unik etterspørsel fordi det lenge har vært et marked for norsk musikk i utlandet, men da gjerne innenfor smalere sjangere som Black metal og Nu-disco eller knyttet til perioder rundt enkelte popgruppers internasjonale gjennombrudd (som f. eks. A-ha og Röyksopp). Etterspørselen bransjen i dag opplever er mye sterkere og av et helt annet omfang enn tidligere. Ikke bare kan potensialet i den norske musikkbransjen realiseres gjennom omsetning av inntektsstrømmer som tidligere var nærmest utilgjengelige, men bransjen kan også utnytte den til å bygge opp en mer solid og internasjonal kompetanse innenfor salg og markedsføring av norsk musikk.

Savner privat kapital

Blant utfordringene som ble tatt opp vedrørende bransjens utnyttelse av den nye internasjonale etterspørselen på innspillskonferansen, pekte én seg ut spesielt: Bransjeaktørene mangler tilgang på privat kapital til selskapene de representerte. Det hjelper lite om man sitter på gode nettverk, godt låtmateriale og en god kampanjeplan, dersom ens selskap ikke har de finansielle midlene til å realisere målene. For musikkeksport er ressurstung virksomhet. Samtidig har det norske hjemmemarkedet og det offentlige virkemiddelapparatet sine begrensinger for de aller fleste «eksportklare» artistene. Dette er nok gammelt nytt for de fleste, men er ikke desto mindre relevant:

Manglende privat finansiering i musikkbransjen er og blir en sentral hindring for videre vekst – også i utlandet. Dette viste også Music Norways eksportundersøkelse fra 2015, hvor mangel på finansiering skilte seg ut som musikernes klart viktigste barriere for utenlandssatsing (Gran og Torp 2016).

Ny privat kapital i musikkbransjen vil ikke bare være fordelaktig på grunn av pengenes egenverdi. For eksempel er prosessene for å få tak i midlene ofte kjennetegnet med lite byråkrati, mye fleksibilitet og høy tilpasning til selskapenes behov, noe som raskt kan gi selskaper nødvendige finansielle muskler når de trenger det. Samtidig kan strengere krav til avkastning virke positivt på selskapenes lønnsomhet, mens investorer kan gi bransjeaktører tilgang til verdifulle nettverk og ressurser innenfor forretningsutvikling.

OK lønnsomhet i AS-ene

Hva er så årsaken til at privat finansiering og såkalt risikovillig kapital ikke er mer vanlig i norsk musikkbransje? Det bør i alle fall ikke ha noe med lønnsomheten å gjøre, for den norske musikkbransjen er faktisk ikke så mye mindre lønnsom enn det norske næringslivet for øvrig.

Musikkbransjens gjennomsnittlige driftsmargin (målt for AS og lignende selskapsformer – som hovedsakelig involverer de fleste type bransjeaktører foruten artistenes enkeltpersonforetak) var sju prosent i 2014 (Gran, Torp og Theie, 2016). Dette målet betyr at for hver krone man omsatte i et aksjeselskap (e.l.) i musikkbransjen i 2014, ville man sitte igjen med sju øre – før finans og skattekostnader er beregnet. Til sammenligning lå den gjennomsnittlige driftsmarginen på ni prosent for fastlandsøkonomien samme året.

Ser man musikkbransjens lønnsomhet opp mot for eksempel bokbransjens, ser man at denne bransjen i snitt har fire prosentpoeng lavere lønnsomhet i perioden 2008–2014. Slike resultater er viktige å formidle til både finansinstitusjoner og private investorer, for å bidra til å bygge ned myten om at musikk utelukkende er ulønnsom forretning.

Private kapital og musikkbransje – to adskilte verdener

Etter å ha hørt Kai Robøles innspill og påfølgende respons på innspills8. april skulle man tro at store deler av musikkbransjen enten ikke har kontakt med aktørene i pengemarkedene, eller at de har et formidlingsproblem ovenfor investorer og kreditorer. Med dette utgangspunktet er det viktig at friksjonen i kommunikasjonen mellom musikkbransjepartene og den private finanskapitalen reduseres for at musikkbransjen skal få tilgang til sårt trengte midler. Med bransjens nåværende momentum innenfor både musikkeksport og norskandel i eget hjemmemarked, er det nødvendig at kontantstrømmene i det norske hjemmemarkedet og i sentrale utenlandsmarkeder kartlegges og synliggjøres.

Kunnskap og nettverk med investorene nødvendig

En slik transparens krever i første rekke tre endringer fra musikkbransjens side.

  • Det er nødvendig med kontinuerlig kunnskapsproduksjon for å redusere gapet mellom bransjeaktørenes kjennskap til egen økonomi og investorenes antakelser om det samme. Bare med solid kunnskap i bunn vil investorer kunne innse og forstå hvilke økonomiske muligheter som ligger i en investering i for eksempel et management med eksportpotensial. For å muliggjøre en slik oversikt må bransjeaktørene være villige til å dele informasjon med kunnskapsprodusentene, det være seg akademia, Music Norway eller Innovasjon Norge.
  • Bransjeaktørene må øke sitt kunnskapsnivå om privat kapital. Skal kommunikasjonsgapet mellom forvalterne av den private kapitalen og bransjeaktørene reduseres må aktørene møtes på midten. Det holder ikke at musikkbransjen lærer opp investorene – bransjeaktørene må i større grad tilpasse seg og lære investorenes språk og tankesett.
  • Nettverkene mellom musikkbransjen og investor- og finansieringsmiljøene må utvikles og styrkes.

Her kan, og bør, Music Norway sammen med Innovasjon Norge spille en sentral rolle i alle ledd. Music Norway er en organisasjon med spisskompetanse innenfor formidling av kunnskap relatert til musikkeksport og nettverksbygging mellom bransjeaktører i ulike geografiske markeder. Innovasjon Norge besitter kunnskap om møtet mellom gründere og privat kapital, samt eksportvirksomhet. Innovasjon Norge og Music Norway har allerede innledet et tett samarbeid gjennom “Fram Musikk”, og innspillene som ble levert på konferansen fra Margit Daams kunne ikke tolkes på en annen måte enn som en ytterligere håndsutstrekning fra Innovasjon Norge til Music Norway. I så måte har organisasjonene allerede et svært godt utgangspunkt for å utvikle samarbeid om økt bruk av privat kapital i norsk

Innlegget ble opprinnelig publisert på Ballade.no 9.5.2016

Kilder:

Gran, Anne-Britt, Øyvind Torp og Marcus Theie. 2016. Kreativ næring i Norge 2008-2014. Oslo: BI Centre for Creative Industries.

Gran, Anne-Britt og Øyvind Torp. 2016. Eksportundersøkelsen 2015. Oslo: BI Centre for Creative Industries

IFPI. 2016. Musikkåret 2015. Oslo: IFPI

Illustrasjonsfoto: Jennica Mae

Kygo_EF14_jennicamaephoto_IYS-4

More Private Capital = More Music Export

By Øyvind Torp, Research Assistant at BI:CCI and MSc in Strategic Marketing Management.

ØT Portrett
Øyvind Torp

The Norwegian music industry met to Music Norways input conference 8th of April. During the conference, it became evident that industry representatives are experiencing some challenges related to music export. Among them were a lack of industry-oriented grant programs from Norwegian policy instruments and difficulties with maintaining IP-rights on Norwegian hands. These deficiencies were linked to the unpopular practice of Norwegian industry representatives giving up control and rights in order to achieve success in music export.

I will in this essay utilize knowledge from the BI:CCI reports on Creative Industries in Norway 2008-2014 and The Export Survey 2015, in order to answer the following questions: How can extended use of private capital, taking shape of investments and financial loans, contribute to export of Norwegian music? Why is use of private capital rare in the Norwegian music industry? How could access to these funds be improved?

A Positive Development from 2011

After the business model for recorded music changed in Norway from sales of physical products to digital subscription- based streaming services, the Norwegian music industry has experienced a positive development. The results from Creative Industries in Norway 2008-2014 reflects the transmission, where the music industry’s value added from 2008-2011 decreased 9 percent and then increased with 16 percent from 2011-2014. However the increase in value added were only one percent from 2013-2014 (Gran, Torp and Theie 2016). Interpretations of this development has indicated that the Norwegian music industry now is “out of the tunnel”, but the decreasing growth from 2013 might indicate that the Norwegian market for streaming services has approached a saturation point.

It is equally interesting that the Norwegian record industry has increased the marked share of Norwegian music with 20 percent from 2014-2015 to 23 percent in 2015 according to IFPI Norways annual report for 2015. Finally, Norwegian pop artists and industry representatives have paved path for Norwegian music in the global music market. The Norwegian industry is now experiencing a unique demand for both Norwegian music, creators, artists, musician and the competency the industry have gained within streaming economy.

I am writing a unique demand because markets for Norwegian music have existed for a long time abroad, but these markets have mostly been oriented around more narrow genres, such as Black metal or Nu-disco, or around spikes of particular pop groups international breakthrough (E.g. A-ha, Röyksopp and so on). Today’s demand of Norwegian music industry is of a larger calibre than before. The potential in the industry could be realized through both turnover of previously unattainable revenue streams, as well as a construction of more solid international competency within sales and marketing of Norwegian music.

Lack of private capital

Among the challenges that were discussed regarding the industry’s exploitation of its new international demand at the conference, one stood out: The industry representatives are lacking access to private capital for the companies they represent. A valuable network, promising music and a strong marketing plan does not get you far if you don’t have the financial resources to realize your goals. At the end of the day, successful music export demands extensive resources. Meanwhile, the Norwegian home market and public policy instruments for the music industry has its economic limitations for sourcing campaigns of Norwegian music abroad. This is probably old news for most of us, but that does not make it more irrelevant, especially with the new international demand for Norwegian music in mind: Lack of private capital in the music industry remains a pivotal barrier for further growth – internationally as well. This is also evident from Music Norways export survey from 2015, where lack of funding clearly stand out as the musician’s most important barrier for campaigns abroad (Gran and Torp 2016)

New private capital in the music industry would not only be beneficial due to the finances initial value. Among other advantages, the processes for obtaining private capital are known to be less bureaucratic, more flexible and adaptable to the company’s needs, which could give companies essential financial muscles when they need it. Additionally, more stringent claims for ROI could yield a positive effect on the company’s profitability, while investors could grant industry representatives access to valuable networks and resources within business development.

Descent profitability in limited companies

So, what is the reason for the petty use of private capital in the Norwegian music industry? It should in any case not be connected to the companies’ profitability, because it is just marginally lower than the general level of the Norwegian mainland economy. The Norwegian music industry’s average operating margin (measured for limited companies and similar equity based business entities) were seven percent in 2014 (Gran, Torp and Theie 2016). This measurement means that for every Norwegian crown (NOK) a limited company (or similar entity types) in the music industry traded, the company would retain seven pennies in profit – before financial costs and taxes are included. Additionally, the operating margin were nine percent on average in the Norwegian mainland economy during the same year.

Compared to other creative industries, such as the book industries (with average operating at 4 percent in 2014 for limited companies and similar entity types), the music industry fares well. Such results are important to communicate to financial institution representatives and private investors, in order to break the myth that music is solely unprofitable business.

Private capital and music industry in Norway– two separate worlds

After listening to Kai Robøles’ (General Manager, Waterfall Music) contribution and following response at the conference, one ought to presume that music industry representatives either has no contact with the players in the financial markets, or experience difficulties regarding communication with investors and creditors. In order to give music industry representatives access to private capital, this current situation requires a reduction of friction in communication between the parties. With the ongoing momentum for the Norwegian music industry in mind, it is more important than ever to map and visualize the cash flows in both the Norwegian domestic market and in essential markets abroad.

Knowledge and network with investors are necessary

Such a transparency requires three changes from the music industry:

  • It is necessary with continuous production of knowledge in order to reduce the gap between the industry representative’s knowledge on the economy of their business and the investor’s presumption regarding the same matter. Investors could just not realize and understand the potentials of an investment (in e.g. an artist management agency with export potential) without a solid overview of the cash flows of their initial investment. In order to achieve such knowledge production, the music industry itself must be willing to share pivotal information with the knowledge producers, that being academia, Music Norway or Innovation Norway.
  • Norwegian music industry must increase its knowledge on private capital. If the communication gap between the sides are to be reduced, both parties need to meet in the middle. Increasing investor’s knowledge about the economy of the music industry just does not make it – the music industry representatives must adapt and learn the ways of private capital as well.
  • Networks between the music industry and private capital must be developed and improved.

In this matter, Music Norway together with Innovation Norway could, and should, play central parts in all points. Music Norway is an organization with a highly specialized competency within dissemination of knowledge related to music export and networking between music industry reps. in different geographical markets. On the other side, Innovation Norway possess crucial knowledge on the meeting between entrepreneurs and private capital, together with expertize on export enterprises. Innovation Norway and Music Norway have already initiated a close collaboration through their management program “Fram Musikk” and the input Margit Daams (sr. advisor Innovation Norway) delivered on Music Norways conference could only be interpreted as another invitation from Innovation Norway towards Music Norway. In this regard, the organizations already have a prosperous starting point for development of collaboration for increasing the use of private capital in Norwegian music industry.

This essay was first published on Ballade.no 9.5.2016

References:

Gran, Anne-Britt, Øyvind Torp and Marcus Theie. 2016. Kreativ næring i Norge 2008-2014. Oslo: BI Centre for Creative Industries.

Gran, Anne-Britt and Øyvind Torp. 2016. Eksportundersøkelsen 2015. Oslo: BI Centre for Creative Industries

IFPI Norway. 2016. Musikkåret 2015. Oslo: IFPI

Illustration photo: Jennica Mae

 

Kunstnerisk innslag under eventet "A World Class Journey", produsert av eventbyrået Gyro AS for Kongsberg Gruppens 200-årsjubileum i 2014. Foto: Kilian Munch

Hvordan går det med kreativ næring i Norge?

Av Anne-Britt Gran, Leder av BI:CCI.

Det går både veldig bra og litt dårlig med den kreative næringen i Norge. Det er fordi det er stor forskjell på hvordan de ulike bransjene har utviklet seg i perioden 2008-2014.

Gran, Anne-Britt 170x170
Prof. Gran

Det er nå 5 år siden den forrige kartleggingen av næringen (Espelien, A. og Gran, A-B., 2011). Mye har skjedd både med næringen og med kartleggingen av den siden 2011. I EU har denne næringen vist seg å ha sysselsettingsvekst i en periode med betydelig arbeidsledighet, og næringen blir derfor betraktet som robust i dårlige tider. I Norge har vi ikke hatt tilsvarende dårlige tider, så vi kan ikke si så mye om dens robusthet, men vi kan si mye annet.

Fra kulturnæringer til den kreative næringen

Denne kartleggingen er også gjort i samarbeid med Menon, etter samme metodikk som sist, men med ny bransjeinndeling og en nyvasket populasjon. Vi har dessuten valgt å omdøpe kulturnæringene til kreativ næring, og vi benytter konsekvent begrepet «kreativ næring» i entall, når vi sikter til hele næringen, mens vi bruker bransjebegrepet for den kreative næringens undergrupper.

Bransjene i den kreative næringen

Den nye bransjeinndelingen er inspirert av EYs (tidligere Ernst & Young) kartlegginger av næringen i EU og globalt, men den er ikke identisk (EY 2014, EY 2015). Følgende bransjer utgjør den kreative næringen i denne kartleggingen: Arkitektur, aviser og magasiner, bok, dataspill, film, musikk, reklame og event, TV og radio, utøvende virksomhet (scenekunst, orkester, opera og ballett/dans), utdanning og undervisning (innenfor denne næringen), visuell virksomhet (kunst, design, museum og kulturarv).

Hva har vi analysert?

Kreativ næring i Norge_innhold 1
Rapporten slippes i dag

Vi har analysert den kreative næringen i perioden 2008-2014 og har primært målt verdiskaping og sysselsetting – både på næringsnivå og per bransje. Med verdiskaping forstår vi det som er igjen til fordeling etter at vareinnsatsfaktorene i bedriften, som husleie, innkjøp av utstyr/teknologi ol, er betalt. Det regnskapsmessige uttrykket for verdiskaping er driftsresultat (EBITDA) + lønnskostnader. Verdiskapingen blir derfor lavere enn omsetningen (som andre kartlegginger måler, bla EY), der varekostnader ikke er trukket fra. Som mål er verdiskapingen direkte sammenlignbart med brutto nasjonalprodukt (BNP), hvilket betyr at vi kan beregne hvor stor andel av BNP den kreative næringen utgjør.

 

Hva fant vi ut?

De gode nyhetene er at det er vekst i næringen både i verdiskaping og i sysselsetting. Det har vært en vekst i verdiskaping på 15 prosent i perioden 2008-2014. Det har også vært vekst i sysselsettingen på 9,4 prosent i perioden, og det er enkeltpersonforetakene som står for den største veksten.

Hvilken rolle spiller næringen i norsk økonomi? Den kreative næringen utgjør 3 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, og næringen utgjør 4,3 prosent av sysselsettingen i Norge.

Den mindre gode nyheten er at den kreative næringen ikke har holdt tritt med fastlandsøkonomien i perioden, der verdiskapingsveksten har vært på 38 prosent. Næringens andel av fastlandsøkonomien har gått ned fra 3,6 prosent i 2008 til 3 prosent i 2014.

Når det gjelder sysselsetting er utviklingen motsatt; her har andelen sysselsatte gått opp fra 4,1 prosent til 4,3 prosent i perioden.

Bransjeforskjeller

Bransjene har utviklet seg meget forskjellig i perioden 2008-2014, noe som henger sammen med både finanskrisen i 2008 og bransjenes digitaliseringsgrad. Veksten i enkeltpersonforetak er også ulikt fordelt på bransjene, noe som henger sammen med deres historie og egenart. Slik sett er den kreative næringen svært heterogen akkurat nå. Høyest verdiskapingsvekst i perioden har bransjene utdanning og undervisning og visuell virksomhet, mens bransjene aviser og magasiner, bok og dataspill har nedgang i verdiskapingen. Høyeste vekst i sysselsettingen fra 2008 til 2014 har bransjene utdanning og undervisning, musikk og utøvende virksomhet, og enkeltpersonforetak driver mye av veksten. Bransjene aviser og magasiner og dataspill har nedgang i sysselsettingen.

Nedgangen i verdiskaping og sysselsetting i aviser og magasiner er så stor at den påvirker hele næringen negativt i perioden 2008-2014.

Vi er snart tilbake med ny bloggpost med mer bransjespesifikke funn og funderinger.

Her kan du lese hele rapporten som e-bok: http://bit.ly/kninorgeEbok

Her kan du lese hele rapporten som PDF: Kreativ næring i Norge 2008 – 2014

 

Headerbilde: Kunstnerisk innslag under eventet “A World Class Journey”, produsert av eventbyrået Gyro AS for Kongsberg Gruppens 200-årsjubileum i 2014. Foto: Kilian Munch


Referanser:

Espelien, A. og Gran, A-B. 2011. Kulturnæringens betydning for norsk økonomi. Rapport nr. 9. Oslo: Menon Business Economics.

EY. 2014. Creating Growth: Measuring cultural and creative markets in the EU.

EY. 2015. Cultural Times: The first global map of cultural and creative industries.

 

bibild

BI lanserer ny Master of Management i Kulturledelse

Av prof. og programansvarlig Sigrid Røyseng

Handelshøyskolen BI har utviklet et Master of Management-program i Kulturledelse som starter opp høsten 2016.

Røyseng, Sigrid
Sigrid Røyseng

Flere kulturbransjer gjennomgår for tiden omfattende endringer av både økonomisk, teknologisk og samfunnsmessig art. De siste ukene har kulturlederes rolle og synlighet blitt hyppig debattert i mediene. Hvilken rolle skal kulturlederne ha i samfunnet, og hvordan påvirkes denne rollen av at mange kulturinstitusjoner mottar relativt mye offentlig støtte? Debatten om kulturledernes rolle er viktig og synliggjør at lederoppgaven i kunst- og kulturlivet har blitt mer krevende og kompleks i løpet av de siste tiårene:

  • Hvordan skal du lede i et landskap hvor det stilles økte krav til måloppnåelse, kostnadseffektivitet, privat finansiering, publikumsutvikling og nyskapende programsatsing?
  • Hvordan lede medarbeidere med høy kompetanse, mye kreativitet og stort personlig engasjement?
  • Hvordan lede kulturorganisasjoner i en digital tid?

Handelshøyskolen BI har utviklet et helt nytt erfaringsbasert masterprogram i kulturledelse som har premiere høsten 2016. Et erfaringsbasert masterprogram innebærer at du må ha en bachelorutdanning og 4 års arbeidserfaring for å kunne søke.

Hufton Crow Kilden 010
Teater- og konserthuset Kilden

Programmet er skreddersydd for deg som ønsker spisskompetanse for å håndtere den eksterne og interne kompleksiteten som kjennetegner kulturorganisasjoner. Du vil lære å håndtere de mange og ulike forventningene som rettes mot kulturorganisasjoner fra publikum, politikere, media og andre samfunnsaktører.

Programmet legger vekt på strategiutvikling som gjør at du kan ta riktige beslutninger og oppnå bedre resultater. Gjennom å bli kjent med ulike formelle og uformelle organisasjonsstrukturer vil du få verktøy til å utvikle kulturorganisasjoner på en bedre og mer målrettet måte.

Programmet vil også gi deg personlige lederferdigheter til å øve klok og konstruktiv innflytelse overfor egne medarbeidere og eksterne aktører. Vi vil gi deg den nødvendige innsikt i og forståelse for kulturlivets behov som du ikke får i tradisjonelle lederutviklingsprogrammer.

Som deltaker på et erfaringsbasert utdanningsprogram, vil du bli utfordret til å ta aktivt del og integrere egne erfaringer i læringsprosessen. I tillegg til forelesninger i programmets sentrale temaer vil vi jobbe med praktiske øvelser og case fra kulturbransjene. Vi har også etablert et fagråd med erfarne og profilerte kulturledere som vil bidra med forelesninger, og som vil være i dialog med oss om den løpende utviklingen av programmet.

Undervisningen er organisert rundt fire ukesamlinger i løpet av studieåret. De tar for seg følgende hovedtemaer:

  1. Kulturlivets omgivelser
  2. Kulturlivets organisasjonsformer
  3. Ledelse av skapende prosesser
  4. Strategier og resultater i kunst- og kulturorganisasjoner.

Vi gleder oss til å starte opp høsten 2016!

Kontaktperson: Sigrid Røyseng Tlf: 404 77 097

Mer informasjon om programmet finner du her:
https://www.bi.no/kurs-og-programmer/kulturledelse/forside/

Digitale medieprosjekter på gang

Av førsteamanuensis Mona Solvoll

Solvoll, Mona K
Mona Solvoll

Torsdag 6. oktober arrangerte vi frokostseminar med tema «innovasjon på desken» med gjester fra St.Gallen University. I samme anledning presenterte vi to av prosjektene det arbeides med i senteret: Forskningsprosjektet «Annonser bak betalingsmuren i lokalaviser» ved prosjektleder og førsteamanuensis Mona Solvoll og en ny bok om content marketing ved redaktør og førsteamanuensis Tor Bang.

Annonser bak betalingsmuren i lokalaviser

Dette prosjektet er finansiert av RAM (Rådet for Anvendt Medieforskning), og det handler om annonsemulighetene for lokale nettaviser når de har innført brukerbetaling for å forbedre sin forretningsmodell. Blir lokale nettaviser en bedre eller dårligere annonsekanal med brukerbetaling?

For å svare på spørsmålet tar vi i bruk den såkalte medievalgsmodellen (Kanal- og mediavalgproblematikk av Are Kværk og Stein Erik Selfors, 1975). Som bærer av annonser har ulike medier forskjellige styrker og svakheter avhengig av deres egenskaper. Disse egenskapene kan vi dele inn i fire grupper: Distribusjonsegenskaper (evne til å nå målgruppe), presentasjonsegenskaper (muligheter til å presentere budskapet), situasjonsegenskaper (i hva slags situasjon eksponeres mottakeren for budskapet) og prisegenskaper.

Metodisk benytter vi både kvalitative intervjuer og en survey. Vi har intervjuet markedssjefer/ annonsesjefer i 18 mellomstore lokalaviser. Utvalget er basert både på geografi, avisstørrelse, betalingsmodeller og eierskap, og Jærbladet, Sandefjords Blad, Troms Folkeblad, Varden, GD, Adressa og Romerikes Blad er blant avisene som er med i undersøkelsen. I tillegg skal vi om kort tid gjennomføre en spørreundersøkelse blant lesere av brukerbetalte nettaviser. Her skal vi samarbeide med fem av lokalavisene.

Jeg vil presentere foreløpige resultater fra den kvalitative delen på konferansen The European Symposium on Media Policy 2015 i Oslo den 20. november. Hele prosjektet skal ferdigstilles neste vår.

Digitalisering av lokalavisene får også stor oppmerksomhet i det Forskningsrådsfinansierte prosjektet «Digitization and Diversity», som startet opp i september (https://www.bi.no/forskning/centre-for-creative-industries/kulmedia/). Her er det i disse dager utlyst en egen PhD-stilling om digitalisering av lokalavisene (https://bi.easycruit.com/vacancy/1494803/45435?iso=no).

Bok om innholdsmarkedsføring

Tor Bang (BI) og Jens Barland ved Høgskolen i Gjøvik planlegger en ny bok om innholdsmarkedsføring. Boka skal bli en vitenskapelig antologi som skal gis ut på Cappelen Damm Akademisk neste år.

Bang og Barland vil være redaktører for boken som skal handle om koblingen mellom innholdsmarkedsføring og journalistikk, historikken bak konseptet content marketing, sjangeren, definisjoner og avgrensninger, praksis og metode.

Boken vil ha flere bidragsytere. Førsteamanuensis Christian Fiesler (BI) bidrar med et kapittel om story telling, høyskolelektor Cecilie Staude (BI) og undertegnede vil behandle tema spredning og tillit i sosiale medier. Professor Arne Krokan (NTNU) bidrar med et kapittel om innholdsmarkedsføringens plass i en digital forretningsmodell og førsteamanuensis Monica Viken (BI) skal skrive om innholdsmarkedsføring og juridiske grenser.

Innovasjon på desken

Doktorgradsstipendiat Stephanie Grubenmann fra Universitetet i St. Gallen (Sveits) forsker på organisatorisk innovasjonsprosesser i journalistikken. Hun presenterte et samarbeid hun og fire andre forskere har hatt med avisen Neue Zürcher Zeitung.

FullSizeRender
Stephanie Grubenmann

Basert på aksjonsforskning som metode samlet de 12 journalister til åtte workshops (kalt innovation atelier). På hvert møte fikk journalistene presentert ulike formater for digital historiefortelling, for eksempel «infogaming», «brukergenerert innhold», «audio visual tools» og «info graphics», som de skulle bruke for å utvikle digitale journalistiske ideer. Fra hver workshop ble en ide valgt ut og forsøkt realisert. Se for eksempel «The Snowboarder» som en ide basert på audiovisuelle verktøy (video, bilder, grafikk). Samarbeidet mellom forskerne og journalistene ga flere verdifulle gevinster.

Journalistene opplevde en kollektiv og systematisk forbedring av sine digitale nyheter og en bedre kontroll på sin praktisk kunnskap. Samtidig ble mediehusets mer overordnede strategi forankret og initiert av journalistene (bottom- up) noe som aktiverte en bedre kultur for samarbeid og endring.

For forskerne var aksjonsforskningen en svært positiv opplevelse. I Sveits (som i Norge) har det tradisjonelt vært stor avstand mellom journalistforskere og journalister. Et velfungerende samarbeid mellom aksjonsforskerne og journalistene førte til at deltakerne oppnådde en umiddelbar og gjensidig innsikt i hva som fungerte av innovasjonsprosesser på desken.

Omslag NKT 1  2015

Tre konfliktlinjer i kulturpolitikken

Av professor og redaktør for Nordisk kulturpolitisk tidsskrift, Sigrid Røyseng

Røyseng, SigridHvorfor er det så få kulturpolitiske debatter, og hvorfor er de alltid så kjedelige?

Det er flere grunner til at kulturpolitikken ikke er på toppen av sakskartet i valgkampen. Kulturpolitikken betjener ikke den største pengesekken, og det er ikke kultursektoren som regnes som viktigst og mest grunnleggende for samfunnsbygningen.

Det er også en annen grunn til at kulturpolitikk ikke får temperaturen til å stige i partipolitikken: Partiene er stort sett rørende enige.

Politikerne er enige om at kultur er noe godt – noe både mennesker og samfunn trenger og vokser på. Man har vært enige om at det er viktig å legge til rette for at aktører innen kunst- og kulturlivet har rimelig gode vilkår for å utøve sin virksomhet, forholdsvis uavhengig av markedskreftene. Kun små og nærmest ubetydelige meningsforskjeller har skilt de politiske partiene fra hverandre.

Tegn til økt konfliktnivå?

Spørsmålet er om vi ikke nå ser tegn til økt konflikt i kulturpolitikken.

Siden 2014 har jeg hatt gleden av å redigere Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift. I vår ferske utgave publiserer vi flere artikler som kaster lys over enighet og konflikt i kulturpolitikken.

La meg her trekke fram tre problemstillinger som det ser ut til at det ikke lenger er noen åpenbar enighet om.

  1. Markedskrefter i kulturen

For det første ser det ut til at det er økende uenighet om i hvilken grad kunst og kultur bør skjermes fra markedskreftene. Et særtrekk ved den nordiske kulturpolitikken har vært at kunst og kultur langt på vei har vært skjermet fra markedskreftene. Nyere politiske initiativer og signaler peker imidlertid mot at markedsorientering verdsettes i høyere grad. Entreprenørskap og næringsaspektet ved kultur har i økende grad blitt vektlagt på 2000-tallet. Dette trekket har også gjort forskjeller mellom partiene tydeligere i kulturpolitikken. Statens rolle er ikke like selvfølgelig, og de ulike politiske partiene gir til kjenne ulike forståelser av i hvor stor grad og på hvilke måter staten bør forholde seg til kunst og kultur.

  1. Hva er kultur?

For det andre er gjenstanden for kulturpolitikk, altså kultur, en størrelse som det blir stadig vanskeligere å enes om hva er. Fra et akademisk synspunkt er det vanskelig å underbygge at offentlige myndigheter på noe tidspunkt har hatt en enhetlig kultur å forholde seg til. Kulturpolitikk har i en viss forstand alltid handlet om å velge ut og prioritere visse kunst- og kulturytringer som mer verdifulle enn andre. Vi lever i et langt mer pluralistisk samfunn enn tidligere. Det er opplagt at den kulturelle kompleksiteten har økt de siste tiårene. Om det noen gang har vært mulig for en kulturpolitikk å ta utgangspunkt i kultur som en enhetlig størrelse, er det i alle fall ikke mulig lenger nå. Dette gir grobunn for nye interessekamper om hvilken kunst, kultur og kulturforståelse som bør ivaretas, prioriteres og framelskes eller neglisjeres, nedprioriteres og forhindres.

  1. Grensen mellom politikk og kunst utfordres

For det tredje ser vi tendenser til at armlengdesprinsippet utfordres. Armlengdesprinsippet har blitt omtalt som kulturpolitikkens «grunnlov» og har lenge fungert som et ufravikelig prinsipp om at politikere ikke bør blande seg inn i kunstneriske utvelgelsesprosesser på utilbørlig måte. Det har hersket en konsensus om at politikerne bør trekke klørne til seg i kunstneriske spørsmål. Armlengdesprinsippet har lagt grunnlaget for at bedømmelse av kunstnerisk kvalitet og utvelgelse av kunst har vært en oppgave for kunstsakkyndige. I praksis finnes det imidlertid mange eksempler på at grensen mellom kunst og politikk stadig blir utfordret av styringskåte politikere. På papiret har det imidlertid vært enighet om at armlengdesprinsippet ligger fast. Det har vært tradisjon for at politikere må uttrykke sin tilslutning til dette prinsippet for å opprettholde sin legitimitet. I dagens kulturpolitiske landskap ser det imidlertid ut til at høyreradikale stemmer mer eller mindre åpenlyst utfordrer armlengdesprinsippet: Hvorfor skal politikerne frasi seg muligheten til å mene noe om hvilken kunst som bør framelskes?

Omslag NKT 1  2015De høyreradikale partienes frammarsj i de nordiske landene tydeliggjør behovet for å studere kulturpolitikk som partipolitikk. Den svenske kulturpolitikkforskeren Linnéa Linsköld analyserer i vårt ferske nummer av NKT tre høyreradikale partiers kulturpolitikk, det vil si Sverigedemokratene, Dansk Folkeparti og Fremskrittspartiet. Nysgjerrig?

Les mer i: Nordisk kulturpolitisk tidsskrift nr. 1-2015 https://www.idunn.no/nkt

cropped-bi_cci_vignett1.png

Vi bygger et forskningssenter – sten for sten

408299457_37596296f1_oroto
Av leder Anne-Britt Gran

Vi bygger Centre for Creative Industries (BI:CCI) sten for sten med forskningssøknader, egenfinansierte prosjekter, samarbeidspartnere i privat og offentlig sektor, og med en bred kommunikasjonsplattform i sosiale medier.

Mange forskjellige forskningsaktiviteter har jeg vært med på i mitt 30-årige liv i akademia; å bygge opp et nytt forskningssenter er ikke en av dem.

Oppstart

Vi startet i november 2014 med ni forskere med bakgrunn fra økonomi, samfunnsfag og humaniora: Tor Bang, Jo Bech-Karlsen, Christian W. Farstad, Christian Fieseler, Terje Gaustad, Sigrid Røyseng, Mona Solvoll, Gillian Warner-Søderholm og undertegnede. I år har vi utvidet staben med innovasjonsforsker Peder Inge Furseth og vitenskapelig assistent Øyvind Torp.

    En håndfull av senterets tilknyttede forskere: Sigrid Røyseng, Gillian Warner-Søderholm, Terje Gaustad, Christian Fieseler, Christian W. Farstad, Tor Bang, Mona Solvoll, Jo Bech-Karlsen og Anne-Britt Gran
En håndfull av senterets tilknyttede forskere: Sigrid Røyseng, Gillian Warner-Søderholm, Terje Gaustad, Christian Fieseler, Christian W. Farstad, Tor Bang, Mona Solvoll, Jo Bech-Karlsen og Anne-Britt Gran

Vi hadde små, men viktige midler fra BI til kjøp av undersøkelser og data, samt gode samarbeidspartnere som MENON, Trine Bille ved Copenhagen Business School, advokat og musiker Harald Sommerstad og Opinion AS. Å ha startet og ledet kulturanalysebyrået Perduco Kultur i 5 år (avviklet i 2013), har vært en nyttig erfaring for meg i oppstarten av BI:CCI.

Formålet med senteret er definert slik:

  • Senteret skal styrke og synliggjøre forskning på de kreative bransjene i Norge og internasjonalt
  • Senteret skal fremelske en tverrfaglig tilnærming med både økonomiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver
  • Senteret skal produsere både egen-initiert grunnforskning og nyttig oppdragsforskning
  • Senteret skal formidle forskning i både analoge og digitale kanaler og delta i ditto offentligheter
  • Senteret skal være en brobygger mellom forskere, praktikere og studenter

Hvordan jobber vi så med å nå disse målene? Hva har vi gjort i det halve året som har gått siden vi startet? Her er de fire byggestenene for senteret.

Byggesten 1: Eksterne forskningsmidler

Alt i dette fagfeltet trengs å forskes på. Senteret trenger heltids forskningsinnsats i form av doktorgradsstipendiater og postdoktorer. Selv har jeg fått forskningsfri høsten 2015 og våren 2016. Jeg kan derfor bruke all min tid på å bygge opp senteret og forskningsprosjektene. De andre forskerne i senteret har business as usual med undervisningsplikt og administrasjon i tillegg til forskning. Vi må derfor søke eksterne forskningsmidler for å kunne bygge opp en stipendiatgruppe.

11. februar 2015 søkte vi KULMEDIA-programmet i Norges forskningsråd, en søknad som involverte hele senteret og som tok all vår tid fra november til søknadsfristen. I samarbeid med NTNU, Nasjonalbiblioteket og Universitetet i København, samt bransjeorganisasjonene Norges museumsforbund, Mediebedriftenes landsforbund og Film&kino, leverte vi en søknad på prosjektet «Digitization and Diversity – Potentials and challenges for diversity in the culture and media sector». I går, den 15. juni, fikk vi vite at søknaden ble innvilget med 15 millioner kroner. For senteret betyr det to stipendiater, en postdoktor og en vit.ass. Vi er veldig glade for dette – personlig er jeg henrykt! Det kommer en egen bloggpost om forskningsprosjektet.

I mars fikk medarbeider Mona Solvoll innvilget en RAM-søknad (Rådet for Anvendt Medieforskning), på et prosjekt som omhandler digitalisering av lokalavisene med fokus på annonsemarkedet. Midlene går til kvalitativ og kvantitativ datainnsamling.

Vi er også i dialog med flere forskningsmiljøer om en EU-søknad i 2016. Vi deltok blant annet på en to dagers konferanse & workshop på HiOA – finansiert av Forskningsrådet – sammen med andre nordiske og internasjonale forskningsmiljøer, deriblant MIT.

Byggesten 2: Egenfinansierte prosjekter

Den største ressursen vi har i senteret er forskernes egen forskningstid, og med den kunne vi sette i gang flere prosjekter.

Jeg har prioritert å starte med den overordnede kartleggingen av kreative næringer for å få oversikt over utviklingen i sysselsetting, verdiskaping, lønnsomhet med mer. Vi må ha fakta på bordet for å se hvordan næringen ser ut nå i 2015. Her har vi nå kategorisert bransjene etter EUs modell samt at vi har fjernet, lagt til og flyttet rundt på bedrifter. Vi venter på regnskapstallene fra 2014 som kommer i august, slik at vi får en helt oppdatert statistikk for perioden 2007-2014. MENON som gjorde den siste kartleggingen i 2011 sammen med Perduco Kultur, er samarbeidspartner på dette prosjektet. Resultatene skal være klare til medio oktober.

Vi har også startet opp prosjektet med arbeidstittelen «Kreativitetsdreven innovasjon – sektoroverskridende samarbeid» der vi undersøker det ordinære næringslivets bruk av kompetanser/ressurser fra den kreative næringen – design og visuell kompetanse, kommunikasjons- og performative ferdigheter, samt kreative arbeidsmåter mm.

På dette prosjektet deltar også forsker Trine Bille fra CBS, og vi samarbeider her med både Abelia og Innovasjon Norge – hvilket bringer oss over til neste byggesten.

Byggesten 3: Partnere i privat og offentlig sektor

Vi ønsker partnere i privat og offentlig sektor. Formålet er tredelt; a) Skaffe penger til datainnsamling/empiri, b) samprodusere og dele kunnskap og empiri, og 3) sikre relevans.

Ideen er enkel; istedenfor å sitte på hver sin tue med kunnskap, kunnskapsbehov og problemstillinger, bør vi snakke sammen og dele dem.

Ved oppstart av senteret inngikk vi et samarbeid med Music Norway der vi for tiden jobber både et eksportcase og en survey med musikere om eksport. Prosjektet har karakter av oppdrag, men er også forskningsmessig interessant for oss. Vi tar primært på oss oppdragsforskning som også er vitenskapelig relevante og publiserbare – vi skal ikke være et konsulentfirma.

I prosjektet «Kreativitetsdreven innovasjon – sektoroverskridende samarbeid» har vi med oss Innovasjon Norge ved Margit Daams og Abelia ved Gisle Mariani Mardal for å få praksisnære innspill, hjelp med case, sikre relevans og lage felles seminarer/workshops. Her skal vi både utføre en stor survey med bedriftsledere, samt gjøre casestudier. Det er også etablert et samarbeid med Splint AS om konkrete bedriftscase.

BI:CCI var samarbeidspartner på Innovasjon Norges innovasjonsdugnad #drømmeløftet om kreative næringer (delrapporten kan leses her, og hele dugnaden på drømmeløftet.no).

Samtaler med aktører i privat og offentlig sektor har hatt høy prioritet dette halvåret (ingen nevnt, ingen glemt) – takk alle sammen. Ingen møter har vært forgjeves! Når konkrete avtaler er i boks, vil prosjektene bli presentert her på bloggen.

Byggesten 4: Forskningskommunikasjon i sosiale medier

I tillegg til tradisjonell vitenskapelig publisering og ditto analog forskningsformidling, ønsker vi digital interaksjon. Dette er den digitale kommunikasjonsplattformen vår: Hjemmeside på norsk bi.no/cci og på engelsk: bi.no/edu, blogg: centreforcreativeindustries.wordpress.com, Twitterkonto @BI­_CCI og en helt ny Facebookside som publiseres i dag! Hovedgrunnen til at etablerer en Facebookside er at delingsfrekvensen på bloggen er mye høyere på Facebook enn i alle andre sosiale medier til sammen. I tillegg er det der vi når studenter og den yngre garde.

Hvordan skal den digitale plattformen brukes i forskningskommunikasjon? Med heavy bagasje fra teatervitenskap har jeg den dypeste respekt for kommunikasjon. Når lyses slukkes i teatret, handler alt om timing, kontekst og kommunikasjonen mellom scene og sal. I sosiale medier (SoMe) foregår denne kommunikasjonen i full flombelysning døgnet rundt. Det er derfor ingen grunn til å overlate den til tilfeldighetene.

I teorier om forskningskommunikasjon skilles det mellom tre forskjellige modeller (Brian Trench 2008: (http://link.springer.com/chapter/10.1007%2F978-1-4020-8598-7_7);

1) Underskuddsmodellen (deficit model) – en enveis kommunikasjonsmodell 2) dialogmodellen (two-way linear communication) og 3) deltakermodelen (participation model):

Monologen: Man sender ut info om forskningsresultater i SoMe, linker til artikler og rapporter – og that’s it. Dette er den tradisjonelle forskningsformidlingsmodellen.

Dialogen: Man diskuterer resultater og metoder når forskningen er delt i SoMe.

Deltagermodellen: Man ber om og får innspill i SoMe underveis i forskningsprosessen. Her blir prosjektet til i interaksjonen med et nettverk av brukere, interessenter og publikum.

Vi vil benytte minst den monologiske og mest den dialogiske kommunikasjonsmodellen. Den interaktive forskningskommunikasjonen har vi ikke forsøkt oss på, men dette kan vi prøve ut i prosjektet «Kultursektoren i sosiale medier» som vi starter til høsten. Det burde egne seg tematisk godt.

Til slutt vil jeg takke for følget til alle dere som leser bloggen vår! Det er utrolig inspirerende å se at folk er innom hver eneste dag og orienterer seg i hva vi gjør og hva vi tenker. For i forskningen er det til syvende og sist hva og hvordan vi tenker, som teller.

God dag og velkommen tilbake!

BI_CCI_vignett