Category Archives: Digitalisering

Annonsepotensialet for digitale lokalaviser med brukerbetaling

Av: Mona Solvoll

Den ferske studien “Annonse+ -Annonsepotensialet for digitale lokalaviser med brukerbetaling“, gir verdifull innsikt i Norske lokalavisers kommersielle drift. Studien er basert på 23 intervjuer med representanter fra annonse- og markedssiden i 23 norske lokalaviser, i tillegg til en kvalitativ spørreundersøkelse blant leserne ved fire av disse avisene.

Analysen fra studien viser at digitale lokalaviser har utviklet og forbedret flere av annonseegenskapene sine etter innføringen av brukerbetaling og at det er potensiale for at flere egenskaper styrkes på sikt.

Solvoll, Mona K
Mona Solvoll

Distribusjonsegenskapene har endret seg kraftig og til det bedre: Avisene i utvalget opplever at de har beholdt sin gode dekning. Brukere som har forsvunnet er for det meste flyktige, tilfeldige og avstandslesere som ikke er spesielt interessante for lokale annonsører. Avisene har lykkes i å konvergere sine lokale, lojale papirlesere til digitale brukere. Med innloggingsfunksjon oppstår det nye, svært gode segmenteringsmuligheter som ennå ikke er tatt i bruk.

Generelt har presentasjonsegenskapene forbedret seg gjennom bedre annonseutforminger og mindre annonsestøy, og det jobbes bedre med å sette annonsemål og å måle effekter av annonsene. Disse endringene er ikke et direkte resultat av innføringen av brukerbetaling, men kommer som en del av den generelle utviklingen hos avisene. Samtidig er det tegn som tyder på at rollen til annonseselgerne utvikler seg i retning til å bli kommunikasjons- og medierådgivere som følger annonsørene tett gjennom hele prosessen.

Hos situasjonsegenskapene ser vi en positiv tendens til en forbedring. En hypotese er når den digitale nettavisen har blitt et betalingsprodukt, så har dette styrket brukernes nære forhold til avisen. En annen positiv tendens er at leseropplevelsen har forbedret seg. Brukerne leser flere artikler, bruker lengre tid og veksler mellom ulike plattformer avhengig av tid og sted. Hvis annonsens nyttefunksjon kommuniseres klart og tydelig, blir også annonsene lagt merke til.

Oppsummert har digitale lokalaviser utviklet flere gode egenskaper etter innføringen av brukerbetaling og styrket sin posisjon som annonsebærer i konkurransen med andre medier.

Les hele rapporten ved å følge denne linken.

cropped-bi_cci_vignett1.png

Digitale medieprosjekter på gang

Av førsteamanuensis Mona Solvoll

Solvoll, Mona K
Solvoll, Mona K Mona Solvoll

Torsdag 6. oktober arrangerte vi frokostseminar med tema «innovasjon på desken» med gjester fra St.Gallen University. I samme anledning presenterte vi to av prosjektene det arbeides med i senteret: Forskningsprosjektet «Annonser bak betalingsmuren i lokalaviser» ved prosjektleder og førsteamanuensis Mona Solvoll og en ny bok om content marketing ved redaktør og førsteamanuensis Tor Bang.

Annonser bak betalingsmuren i lokalaviser

Dette prosjektet er finansiert av RAM (Rådet for Anvendt Medieforskning), og det handler om annonsemulighetene for lokale nettaviser når de har innført brukerbetaling for å forbedre sin forretningsmodell. Blir lokale nettaviser en bedre eller dårligere annonsekanal med brukerbetaling?

For å svare på spørsmålet tar vi i bruk den såkalte medievalgsmodellen (Kanal- og mediavalgproblematikk av Are Kværk og Stein Erik Selfors, 1975). Som bærer av annonser har ulike medier forskjellige styrker og svakheter avhengig av deres egenskaper. Disse egenskapene kan vi dele inn i fire grupper: Distribusjonsegenskaper (evne til å nå målgruppe), presentasjonsegenskaper (muligheter til å presentere budskapet), situasjonsegenskaper (i hva slags situasjon eksponeres mottakeren for budskapet) og prisegenskaper.

Metodisk benytter vi både kvalitative intervjuer og en survey. Vi har intervjuet markedssjefer/ annonsesjefer i 18 mellomstore lokalaviser. Utvalget er basert både på geografi, avisstørrelse, betalingsmodeller og eierskap, og Jærbladet, Sandefjords Blad, Troms Folkeblad, Varden, GD, Adressa og Romerikes Blad er blant avisene som er med i undersøkelsen. I tillegg skal vi om kort tid gjennomføre en spørreundersøkelse blant lesere av brukerbetalte nettaviser. Her skal vi samarbeide med fem av lokalavisene.

Jeg vil presentere foreløpige resultater fra den kvalitative delen på konferansen The European Symposium on Media Policy 2015 i Oslo den 20. november. Hele prosjektet skal ferdigstilles neste vår.

Digitalisering av lokalavisene får også stor oppmerksomhet i det Forskningsrådsfinansierte prosjektet «Digitization and Diversity», som startet opp i september (https://www.bi.no/forskning/centre-for-creative-industries/kulmedia/). Her er det i disse dager utlyst en egen PhD-stilling om digitalisering av lokalavisene (https://bi.easycruit.com/vacancy/1494803/45435?iso=no).

Bok om innholdsmarkedsføring

Tor Bang (BI) og Jens Barland ved Høgskolen i Gjøvik planlegger en ny bok om innholdsmarkedsføring. Boka skal bli en vitenskapelig antologi som skal gis ut på Cappelen Damm Akademisk neste år.

Bang og Barland vil være redaktører for boken som skal handle om koblingen mellom innholdsmarkedsføring og journalistikk, historikken bak konseptet content marketing, sjangeren, definisjoner og avgrensninger, praksis og metode.

Boken vil ha flere bidragsytere. Førsteamanuensis Christian Fiesler (BI) bidrar med et kapittel om story telling, høyskolelektor Cecilie Staude (BI) og undertegnede vil behandle tema spredning og tillit i sosiale medier. Professor Arne Krokan (NTNU) bidrar med et kapittel om innholdsmarkedsføringens plass i en digital forretningsmodell og førsteamanuensis Monica Viken (BI) skal skrive om innholdsmarkedsføring og juridiske grenser.

Innovasjon på desken

Doktorgradsstipendiat Stephanie Grubenmann fra Universitetet i St. Gallen (Sveits) forsker på organisatorisk innovasjonsprosesser i journalistikken. Hun presenterte et samarbeid hun og fire andre forskere har hatt med avisen Neue Zürcher Zeitung.

FullSizeRender
FullSizeRender Stephanie Grubenmann

Basert på aksjonsforskning som metode samlet de 12 journalister til åtte workshops (kalt innovation atelier). På hvert møte fikk journalistene presentert ulike formater for digital historiefortelling, for eksempel «infogaming», «brukergenerert innhold», «audio visual tools» og «info graphics», som de skulle bruke for å utvikle digitale journalistiske ideer. Fra hver workshop ble en ide valgt ut og forsøkt realisert. Se for eksempel «The Snowboarder» som en ide basert på audiovisuelle verktøy (video, bilder, grafikk). Samarbeidet mellom forskerne og journalistene ga flere verdifulle gevinster.

Journalistene opplevde en kollektiv og systematisk forbedring av sine digitale nyheter og en bedre kontroll på sin praktisk kunnskap. Samtidig ble mediehusets mer overordnede strategi forankret og initiert av journalistene (bottom- up) noe som aktiverte en bedre kultur for samarbeid og endring.

For forskerne var aksjonsforskningen en svært positiv opplevelse. I Sveits (som i Norge) har det tradisjonelt vært stor avstand mellom journalistforskere og journalister. Et velfungerende samarbeid mellom aksjonsforskerne og journalistene førte til at deltakerne oppnådde en umiddelbar og gjensidig innsikt i hva som fungerte av innovasjonsprosesser på desken.

cropped-bi_cci_vignett1.png