Digitale medieprosjekter på gang

Av førsteamanuensis Mona Solvoll

Solvoll, Mona K
Solvoll, Mona K Mona Solvoll

Torsdag 6. oktober arrangerte vi frokostseminar med tema «innovasjon på desken» med gjester fra St.Gallen University. I samme anledning presenterte vi to av prosjektene det arbeides med i senteret: Forskningsprosjektet «Annonser bak betalingsmuren i lokalaviser» ved prosjektleder og førsteamanuensis Mona Solvoll og en ny bok om content marketing ved redaktør og førsteamanuensis Tor Bang.

Annonser bak betalingsmuren i lokalaviser

Dette prosjektet er finansiert av RAM (Rådet for Anvendt Medieforskning), og det handler om annonsemulighetene for lokale nettaviser når de har innført brukerbetaling for å forbedre sin forretningsmodell. Blir lokale nettaviser en bedre eller dårligere annonsekanal med brukerbetaling?

For å svare på spørsmålet tar vi i bruk den såkalte medievalgsmodellen (Kanal- og mediavalgproblematikk av Are Kværk og Stein Erik Selfors, 1975). Som bærer av annonser har ulike medier forskjellige styrker og svakheter avhengig av deres egenskaper. Disse egenskapene kan vi dele inn i fire grupper: Distribusjonsegenskaper (evne til å nå målgruppe), presentasjonsegenskaper (muligheter til å presentere budskapet), situasjonsegenskaper (i hva slags situasjon eksponeres mottakeren for budskapet) og prisegenskaper.

Metodisk benytter vi både kvalitative intervjuer og en survey. Vi har intervjuet markedssjefer/ annonsesjefer i 18 mellomstore lokalaviser. Utvalget er basert både på geografi, avisstørrelse, betalingsmodeller og eierskap, og Jærbladet, Sandefjords Blad, Troms Folkeblad, Varden, GD, Adressa og Romerikes Blad er blant avisene som er med i undersøkelsen. I tillegg skal vi om kort tid gjennomføre en spørreundersøkelse blant lesere av brukerbetalte nettaviser. Her skal vi samarbeide med fem av lokalavisene.

Jeg vil presentere foreløpige resultater fra den kvalitative delen på konferansen The European Symposium on Media Policy 2015 i Oslo den 20. november. Hele prosjektet skal ferdigstilles neste vår.

Digitalisering av lokalavisene får også stor oppmerksomhet i det Forskningsrådsfinansierte prosjektet «Digitization and Diversity», som startet opp i september (https://www.bi.no/forskning/centre-for-creative-industries/kulmedia/). Her er det i disse dager utlyst en egen PhD-stilling om digitalisering av lokalavisene (https://bi.easycruit.com/vacancy/1494803/45435?iso=no).

Bok om innholdsmarkedsføring

Tor Bang (BI) og Jens Barland ved Høgskolen i Gjøvik planlegger en ny bok om innholdsmarkedsføring. Boka skal bli en vitenskapelig antologi som skal gis ut på Cappelen Damm Akademisk neste år.

Bang og Barland vil være redaktører for boken som skal handle om koblingen mellom innholdsmarkedsføring og journalistikk, historikken bak konseptet content marketing, sjangeren, definisjoner og avgrensninger, praksis og metode.

Boken vil ha flere bidragsytere. Førsteamanuensis Christian Fiesler (BI) bidrar med et kapittel om story telling, høyskolelektor Cecilie Staude (BI) og undertegnede vil behandle tema spredning og tillit i sosiale medier. Professor Arne Krokan (NTNU) bidrar med et kapittel om innholdsmarkedsføringens plass i en digital forretningsmodell og førsteamanuensis Monica Viken (BI) skal skrive om innholdsmarkedsføring og juridiske grenser.

Innovasjon på desken

Doktorgradsstipendiat Stephanie Grubenmann fra Universitetet i St. Gallen (Sveits) forsker på organisatorisk innovasjonsprosesser i journalistikken. Hun presenterte et samarbeid hun og fire andre forskere har hatt med avisen Neue Zürcher Zeitung.

FullSizeRender
FullSizeRender Stephanie Grubenmann

Basert på aksjonsforskning som metode samlet de 12 journalister til åtte workshops (kalt innovation atelier). På hvert møte fikk journalistene presentert ulike formater for digital historiefortelling, for eksempel «infogaming», «brukergenerert innhold», «audio visual tools» og «info graphics», som de skulle bruke for å utvikle digitale journalistiske ideer. Fra hver workshop ble en ide valgt ut og forsøkt realisert. Se for eksempel «The Snowboarder» som en ide basert på audiovisuelle verktøy (video, bilder, grafikk). Samarbeidet mellom forskerne og journalistene ga flere verdifulle gevinster.

Journalistene opplevde en kollektiv og systematisk forbedring av sine digitale nyheter og en bedre kontroll på sin praktisk kunnskap. Samtidig ble mediehusets mer overordnede strategi forankret og initiert av journalistene (bottom- up) noe som aktiverte en bedre kultur for samarbeid og endring.

For forskerne var aksjonsforskningen en svært positiv opplevelse. I Sveits (som i Norge) har det tradisjonelt vært stor avstand mellom journalistforskere og journalister. Et velfungerende samarbeid mellom aksjonsforskerne og journalistene førte til at deltakerne oppnådde en umiddelbar og gjensidig innsikt i hva som fungerte av innovasjonsprosesser på desken.

cropped-bi_cci_vignett1.png

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s