Hvordan går det med kreativ næring i Norge?

Av Anne-Britt Gran, Leder av BI:CCI.

Det går både veldig bra og litt dårlig med den kreative næringen i Norge. Det er fordi det er stor forskjell på hvordan de ulike bransjene har utviklet seg i perioden 2008-2014.

Gran, Anne-Britt 170x170
Prof. Gran

Det er nå 5 år siden den forrige kartleggingen av næringen (Espelien, A. og Gran, A-B., 2011). Mye har skjedd både med næringen og med kartleggingen av den siden 2011. I EU har denne næringen vist seg å ha sysselsettingsvekst i en periode med betydelig arbeidsledighet, og næringen blir derfor betraktet som robust i dårlige tider. I Norge har vi ikke hatt tilsvarende dårlige tider, så vi kan ikke si så mye om dens robusthet, men vi kan si mye annet.

Fra kulturnæringer til den kreative næringen

Denne kartleggingen er også gjort i samarbeid med Menon, etter samme metodikk som sist, men med ny bransjeinndeling og en nyvasket populasjon. Vi har dessuten valgt å omdøpe kulturnæringene til kreativ næring, og vi benytter konsekvent begrepet «kreativ næring» i entall, når vi sikter til hele næringen, mens vi bruker bransjebegrepet for den kreative næringens undergrupper.

Bransjene i den kreative næringen

Den nye bransjeinndelingen er inspirert av EYs (tidligere Ernst & Young) kartlegginger av næringen i EU og globalt, men den er ikke identisk (EY 2014, EY 2015). Følgende bransjer utgjør den kreative næringen i denne kartleggingen: Arkitektur, aviser og magasiner, bok, dataspill, film, musikk, reklame og event, TV og radio, utøvende virksomhet (scenekunst, orkester, opera og ballett/dans), utdanning og undervisning (innenfor denne næringen), visuell virksomhet (kunst, design, museum og kulturarv).

Hva har vi analysert?

Kreativ næring i Norge_innhold 1
Rapporten slippes i dag

Vi har analysert den kreative næringen i perioden 2008-2014 og har primært målt verdiskaping og sysselsetting – både på næringsnivå og per bransje. Med verdiskaping forstår vi det som er igjen til fordeling etter at vareinnsatsfaktorene i bedriften, som husleie, innkjøp av utstyr/teknologi ol, er betalt. Det regnskapsmessige uttrykket for verdiskaping er driftsresultat (EBITDA) + lønnskostnader. Verdiskapingen blir derfor lavere enn omsetningen (som andre kartlegginger måler, bla EY), der varekostnader ikke er trukket fra. Som mål er verdiskapingen direkte sammenlignbart med brutto nasjonalprodukt (BNP), hvilket betyr at vi kan beregne hvor stor andel av BNP den kreative næringen utgjør.

 

Hva fant vi ut?

De gode nyhetene er at det er vekst i næringen både i verdiskaping og i sysselsetting. Det har vært en vekst i verdiskaping på 15 prosent i perioden 2008-2014. Det har også vært vekst i sysselsettingen på 9,4 prosent i perioden, og det er enkeltpersonforetakene som står for den største veksten.

Hvilken rolle spiller næringen i norsk økonomi? Den kreative næringen utgjør 3 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, og næringen utgjør 4,3 prosent av sysselsettingen i Norge.

Den mindre gode nyheten er at den kreative næringen ikke har holdt tritt med fastlandsøkonomien i perioden, der verdiskapingsveksten har vært på 38 prosent. Næringens andel av fastlandsøkonomien har gått ned fra 3,6 prosent i 2008 til 3 prosent i 2014.

Når det gjelder sysselsetting er utviklingen motsatt; her har andelen sysselsatte gått opp fra 4,1 prosent til 4,3 prosent i perioden.

Bransjeforskjeller

Bransjene har utviklet seg meget forskjellig i perioden 2008-2014, noe som henger sammen med både finanskrisen i 2008 og bransjenes digitaliseringsgrad. Veksten i enkeltpersonforetak er også ulikt fordelt på bransjene, noe som henger sammen med deres historie og egenart. Slik sett er den kreative næringen svært heterogen akkurat nå. Høyest verdiskapingsvekst i perioden har bransjene utdanning og undervisning og visuell virksomhet, mens bransjene aviser og magasiner, bok og dataspill har nedgang i verdiskapingen. Høyeste vekst i sysselsettingen fra 2008 til 2014 har bransjene utdanning og undervisning, musikk og utøvende virksomhet, og enkeltpersonforetak driver mye av veksten. Bransjene aviser og magasiner og dataspill har nedgang i sysselsettingen.

Nedgangen i verdiskaping og sysselsetting i aviser og magasiner er så stor at den påvirker hele næringen negativt i perioden 2008-2014.

Vi er snart tilbake med ny bloggpost med mer bransjespesifikke funn og funderinger.

Her kan du lese hele rapporten som e-bok: http://bit.ly/kninorgeEbok

Her kan du lese hele rapporten som PDF: Kreativ næring i Norge 2008 – 2014

 

Headerbilde: Kunstnerisk innslag under eventet “A World Class Journey”, produsert av eventbyrået Gyro AS for Kongsberg Gruppens 200-årsjubileum i 2014. Foto: Kilian Munch


Referanser:

Espelien, A. og Gran, A-B. 2011. Kulturnæringens betydning for norsk økonomi. Rapport nr. 9. Oslo: Menon Business Economics.

EY. 2014. Creating Growth: Measuring cultural and creative markets in the EU.

EY. 2015. Cultural Times: The first global map of cultural and creative industries.

cropped-bi_cci_vignett1.png

Advertisements

2 thoughts on “Hvordan går det med kreativ næring i Norge?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s