Vi bygger et forskningssenter – sten for sten

408299457_37596296f1_oroto


Av leder Anne-Britt Gran

Vi bygger Centre for Creative Industries (BI:CCI) sten for sten med forskningssøknader, egenfinansierte prosjekter, samarbeidspartnere i privat og offentlig sektor, og med en bred kommunikasjonsplattform i sosiale medier.

Mange forskjellige forskningsaktiviteter har jeg vært med på i mitt 30-årige liv i akademia; å bygge opp et nytt forskningssenter er ikke en av dem.

Oppstart

Vi startet i november 2014 med ni forskere med bakgrunn fra økonomi, samfunnsfag og humaniora: Tor Bang, Jo Bech-Karlsen, Christian W. Farstad, Christian Fieseler, Terje Gaustad, Sigrid Røyseng, Mona Solvoll, Gillian Warner-Søderholm og undertegnede. I år har vi utvidet staben med innovasjonsforsker Peder Inge Furseth og vitenskapelig assistent Øyvind Torp.

    En håndfull av senterets tilknyttede forskere: Sigrid Røyseng, Gillian Warner-Søderholm, Terje Gaustad, Christian Fieseler, Christian W. Farstad, Tor Bang, Mona Solvoll, Jo Bech-Karlsen og Anne-Britt Gran
    En håndfull av senterets tilknyttede forskere: Sigrid Røyseng, Gillian Warner-Søderholm, Terje Gaustad, Christian Fieseler, Christian W. Farstad, Tor Bang, Mona Solvoll, Jo Bech-Karlsen og Anne-Britt Gran En håndfull av senterets tilknyttede forskere: Sigrid Røyseng, Gillian Warner-Søderholm, Terje Gaustad, Christian Fieseler, Christian W. Farstad, Tor Bang, Mona Solvoll, Jo Bech-Karlsen og Anne-Britt Gran

Vi hadde små, men viktige midler fra BI til kjøp av undersøkelser og data, samt gode samarbeidspartnere som MENON, Trine Bille ved Copenhagen Business School, advokat og musiker Harald Sommerstad og Opinion AS. Å ha startet og ledet kulturanalysebyrået Perduco Kultur i 5 år (avviklet i 2013), har vært en nyttig erfaring for meg i oppstarten av BI:CCI.

Formålet med senteret er definert slik:

  • Senteret skal styrke og synliggjøre forskning på de kreative bransjene i Norge og internasjonalt
  • Senteret skal fremelske en tverrfaglig tilnærming med både økonomiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver
  • Senteret skal produsere både egen-initiert grunnforskning og nyttig oppdragsforskning
  • Senteret skal formidle forskning i både analoge og digitale kanaler og delta i ditto offentligheter
  • Senteret skal være en brobygger mellom forskere, praktikere og studenter

Hvordan jobber vi så med å nå disse målene? Hva har vi gjort i det halve året som har gått siden vi startet? Her er de fire byggestenene for senteret.

Byggesten 1: Eksterne forskningsmidler

Alt i dette fagfeltet trengs å forskes på. Senteret trenger heltids forskningsinnsats i form av doktorgradsstipendiater og postdoktorer. Selv har jeg fått forskningsfri høsten 2015 og våren 2016. Jeg kan derfor bruke all min tid på å bygge opp senteret og forskningsprosjektene. De andre forskerne i senteret har business as usual med undervisningsplikt og administrasjon i tillegg til forskning. Vi må derfor søke eksterne forskningsmidler for å kunne bygge opp en stipendiatgruppe.

11. februar 2015 søkte vi KULMEDIA-programmet i Norges forskningsråd, en søknad som involverte hele senteret og som tok all vår tid fra november til søknadsfristen. I samarbeid med NTNU, Nasjonalbiblioteket og Universitetet i København, samt bransjeorganisasjonene Norges museumsforbund, Mediebedriftenes landsforbund og Film&kino, leverte vi en søknad på prosjektet «Digitization and Diversity – Potentials and challenges for diversity in the culture and media sector». I går, den 15. juni, fikk vi vite at søknaden ble innvilget med 15 millioner kroner. For senteret betyr det to stipendiater, en postdoktor og en vit.ass. Vi er veldig glade for dette – personlig er jeg henrykt! Det kommer en egen bloggpost om forskningsprosjektet.

I mars fikk medarbeider Mona Solvoll innvilget en RAM-søknad (Rådet for Anvendt Medieforskning), på et prosjekt som omhandler digitalisering av lokalavisene med fokus på annonsemarkedet. Midlene går til kvalitativ og kvantitativ datainnsamling.

Vi er også i dialog med flere forskningsmiljøer om en EU-søknad i 2016. Vi deltok blant annet på en to dagers konferanse & workshop på HiOA – finansiert av Forskningsrådet – sammen med andre nordiske og internasjonale forskningsmiljøer, deriblant MIT.

Byggesten 2: Egenfinansierte prosjekter

Den største ressursen vi har i senteret er forskernes egen forskningstid, og med den kunne vi sette i gang flere prosjekter.

Jeg har prioritert å starte med den overordnede kartleggingen av kreative næringer for å få oversikt over utviklingen i sysselsetting, verdiskaping, lønnsomhet med mer. Vi må ha fakta på bordet for å se hvordan næringen ser ut nå i 2015. Her har vi nå kategorisert bransjene etter EUs modell samt at vi har fjernet, lagt til og flyttet rundt på bedrifter. Vi venter på regnskapstallene fra 2014 som kommer i august, slik at vi får en helt oppdatert statistikk for perioden 2007-2014. MENON som gjorde den siste kartleggingen i 2011 sammen med Perduco Kultur, er samarbeidspartner på dette prosjektet. Resultatene skal være klare til medio oktober.

Vi har også startet opp prosjektet med arbeidstittelen «Kreativitetsdreven innovasjon – sektoroverskridende samarbeid» der vi undersøker det ordinære næringslivets bruk av kompetanser/ressurser fra den kreative næringen – design og visuell kompetanse, kommunikasjons- og performative ferdigheter, samt kreative arbeidsmåter mm.

På dette prosjektet deltar også forsker Trine Bille fra CBS, og vi samarbeider her med både Abelia og Innovasjon Norge – hvilket bringer oss over til neste byggesten.

Byggesten 3: Partnere i privat og offentlig sektor

Vi ønsker partnere i privat og offentlig sektor. Formålet er tredelt; a) Skaffe penger til datainnsamling/empiri, b) samprodusere og dele kunnskap og empiri, og 3) sikre relevans.

Ideen er enkel; istedenfor å sitte på hver sin tue med kunnskap, kunnskapsbehov og problemstillinger, bør vi snakke sammen og dele dem.

Ved oppstart av senteret inngikk vi et samarbeid med Music Norway der vi for tiden jobber både et eksportcase og en survey med musikere om eksport. Prosjektet har karakter av oppdrag, men er også forskningsmessig interessant for oss. Vi tar primært på oss oppdragsforskning som også er vitenskapelig relevante og publiserbare – vi skal ikke være et konsulentfirma.

I prosjektet «Kreativitetsdreven innovasjon – sektoroverskridende samarbeid» har vi med oss Innovasjon Norge ved Margit Daams og Abelia ved Gisle Mariani Mardal for å få praksisnære innspill, hjelp med case, sikre relevans og lage felles seminarer/workshops. Her skal vi både utføre en stor survey med bedriftsledere, samt gjøre casestudier. Det er også etablert et samarbeid med Splint AS om konkrete bedriftscase.

BI:CCI var samarbeidspartner på Innovasjon Norges innovasjonsdugnad #drømmeløftet om kreative næringer (delrapporten kan leses her, og hele dugnaden på drømmeløftet.no).

Samtaler med aktører i privat og offentlig sektor har hatt høy prioritet dette halvåret (ingen nevnt, ingen glemt) – takk alle sammen. Ingen møter har vært forgjeves! Når konkrete avtaler er i boks, vil prosjektene bli presentert her på bloggen.

Byggesten 4: Forskningskommunikasjon i sosiale medier

I tillegg til tradisjonell vitenskapelig publisering og ditto analog forskningsformidling, ønsker vi digital interaksjon. Dette er den digitale kommunikasjonsplattformen vår: Hjemmeside på norsk bi.no/cci og på engelsk: bi.no/edu, blogg: centreforcreativeindustries.wordpress.com, Twitterkonto @BI­_CCI og en helt ny Facebookside som publiseres i dag! Hovedgrunnen til at etablerer en Facebookside er at delingsfrekvensen på bloggen er mye høyere på Facebook enn i alle andre sosiale medier til sammen. I tillegg er det der vi når studenter og den yngre garde.

Hvordan skal den digitale plattformen brukes i forskningskommunikasjon? Med heavy bagasje fra teatervitenskap har jeg den dypeste respekt for kommunikasjon. Når lyses slukkes i teatret, handler alt om timing, kontekst og kommunikasjonen mellom scene og sal. I sosiale medier (SoMe) foregår denne kommunikasjonen i full flombelysning døgnet rundt. Det er derfor ingen grunn til å overlate den til tilfeldighetene.

I teorier om forskningskommunikasjon skilles det mellom tre forskjellige modeller (Brian Trench 2008: (http://link.springer.com/chapter/10.1007%2F978-1-4020-8598-7_7);

1) Underskuddsmodellen (deficit model) – en enveis kommunikasjonsmodell 2) dialogmodellen (two-way linear communication) og 3) deltakermodelen (participation model):

Monologen: Man sender ut info om forskningsresultater i SoMe, linker til artikler og rapporter – og that’s it. Dette er den tradisjonelle forskningsformidlingsmodellen.

Dialogen: Man diskuterer resultater og metoder når forskningen er delt i SoMe.

Deltagermodellen: Man ber om og får innspill i SoMe underveis i forskningsprosessen. Her blir prosjektet til i interaksjonen med et nettverk av brukere, interessenter og publikum.

Vi vil benytte minst den monologiske og mest den dialogiske kommunikasjonsmodellen. Den interaktive forskningskommunikasjonen har vi ikke forsøkt oss på, men dette kan vi prøve ut i prosjektet «Kultursektoren i sosiale medier» som vi starter til høsten. Det burde egne seg tematisk godt.

Til slutt vil jeg takke for følget til alle dere som leser bloggen vår! Det er utrolig inspirerende å se at folk er innom hver eneste dag og orienterer seg i hva vi gjør og hva vi tenker. For i forskningen er det til syvende og sist hva og hvordan vi tenker, som teller.

God dag og velkommen tilbake!

BI_CCI_vignett

1 thought on “Vi bygger et forskningssenter – sten for sten

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s